Hoveddel Side topp

En prat med Jan Frode Andersen

Jan Frode Andersen er Norges tredje høyst ATP-rankede spiller gjennom tidene. Nylig spilte han Finance Cup i Paris.

Verdens tennisøyne er rettet mot Roland Garros og de store stjernene. Ikke så langt unna, fortsatt i Paris, finner en annen turnering sted. Også den med stor tennis.

Der spiller Jan Frode Andersen - tidenes tredje beste norske tennisspiller. Kun Christian og Casper Ruud har vært høyere på verdensrankingen. Turneringen heter Finance Cup og arrangeres for fjerde gang. Den er finansverdens Laver Cup, om man vil, hvor Wall Street møter Europas finansmiljø.

Spillerne er alle tidligere profesjonelle eller collegespillere på høyt nivå - og de jobber i dag innen finans. Stefan Edberg skulle spilt for Europa i år, men fikk ikke tidskabalen til å gå opp. Nivået på spillerne er høyt. Og det er en betydelig anerkjennelse å bli tatt ut.

Europalaget under Finance Cup. Jan Frode nr 3 fra venstre 

MOTIVATOR FOR OTK

Vi traff Jan Frode Andersen i Frognerparken - helgen før Finance Cup - under kick off'et til NM Lag Elite, hvor han var motivator for Oslo Tennisklubbs herrelag (OTK). Jan Frode er ikke vanskelig å komme i prat med.

"Dugnad betyr skillsmisse" sier han, mens han feier banen etter ene singlen... 

FRA HAMAR TIL ARIZONA

Jan Frode vokste opp på Hamar. Hans far var skolelærer og primus motor i Hamar Tennisklubb. "Far var såvidt hjemom før han dro på tennisanlegget. Så han kom til slutt hjem til tomt hus. Tennisklubben tok utrolig mye tid. Ingen har tid til slikt i dag". Med faren som leder i klubben økte medlemstallet fra 50 til 300.

"Jeg var 8 år da jeg begynte med tennis. Dvs jeg startet relativt sent. Og min første turnering spilte jeg som tolvåring. Far brukte mye tid på å bygge miljøet, på at vi skulle være en gjeng som brukte anlegget. Han var opptatt av at jeg både skulle ha noen å spille med og å ha kamerater i klubben.
Vi bodde på Hedmarkstoppen, hvor det hjemover er flere kilometer med oppoverbakke. Jeg fikk ikke sitte på; jeg måtte sykle - for sykkelturen var viktig grunntrening. I sommerferiene trente jeg 6 timer daglig. Innendørs var det umulig å få spilt. All innendørstid gikk til HamKam og Storhamar. Det var slik jeg ble grusspiller...
Far var opptatt av at jeg skulle bli selvstendig. Jeg skulle lære å ta ansvar og klare meg selv; ikke forvente at andre skulle ordne opp for meg. Det ser jeg som en styrke i min senere karriere - og et ankepunkt hos en del av de yngre spillerne i dag. Det virker som selvstendigheten mangler hos en del av dem. Alt må organiseres, de må fortelles alt...". 

Christian Ruud og Jan Frode er født med 5 dagers mellomrom i 1972. Christian 24. august og Jan Frode den 29.

"Jeg slo Christian da jeg var 14 og 15 år. Først i finalen i NM som fjortenåring og deretter i Mastersfinalen som 15-åring. Christian ble proff rett etterpå, mens jeg ble boende på Hamar og hadde egentlig ingen å spille med. Far hadde bestemt at jeg ikke skulle være med på Coca Cola og BP-opplegget i Oslo. Så da Christian og jeg møttes igjen som 16-åringer hadde han tatt et kvantesprang som spiller.

Til Jan Frodes unnsettning kom Audun Jensen mer inn i miljøet på Hamar og det ga ham et nytt løft.

"Jeg trente masse med Audun og ble god nok til at jeg etter vidregående fikk scholarship på et bra universitet i Arizona. Her studerte jeg økonomi og ledelse i 3 år. Det var en fin tid. Jeg var ranket som USAs 6. beste collegespiller. Jeg fullførte økonomistudiet og vant en Challenger-turnering i mitt første proffår. Det gjorde at jeg rykket opp på 266. plass på ATP-rankingen". 


DET ENSOMME PROFFLIVET

Først i en alder av 25 år (i 1997; 7 år senere enn Christian Ruud) ville Jan Frode forsøke seg ute i den store tennisverden. Studiene i USA var avsluttet og Jan Frode bestemte seg for å gi "tour'en" en sjanse.

"Jeg husker jeg følte meg fryktelig ensom. Jeg var veldig mye alene, da jeg reiste rundt på turneringene. Å komme fra Norge gjør deg ikke til noe midtpunkt i miljøet. På det meste reiste jeg 260 døgn i året".

Økonomisk var det tungt. "Jeg hadde fem jobber (trener, manager, reiseleder, regnskapssjef og spiller) mens jeg egentlig kun burde hatt en... Takket være Jan Chr. Opsahl og Lars Anders "Bygger'n" Lund, som sponset meg, hadde jeg økonomi til å fortsette satsingen, men hele tiden på max sparebluss".

Jan Frode spilte mot Christian kun 2 gang gjennom disse årene. Det var i finalen til Challenger-turneringen i Furth, 1998 hvor Christian vant 6-4 7-5 og i Bundesliga noen år senere.

Året etter, i 1999, klatret Jan Frode til hans høyeste rangering på ATP. Det var 135. plass. Kun Christian og Casper har vært høyere.

Vi startet denne historien med Paris. Og nettopp i Paris gikk Jan Frode til 2. runde på Roland Garros i 2001 - etter å ha kvalet inn. I 1.runde i hovedturneringen slo han spilleren som slo ut Andre Agassi i runden før.
Christian måtte trekke seg i sin kamp i første runde og la opp kort tid etterpå. Jan Frode fortsatte profflivet og holdt seg blant verdens 200 beste spillere sammenhengende frem til han la opp profftennisen i 2005.

Tilsammen spilte Jan Frode i over 60 land gjennom 8 år. Han hadde da vunnet 24 av 46 ATP-kamper, vunnet 3 Challenger-turneringer og spilt 7 -finaler. Tilsammen spilte han inn ca 3 millioner kroner. 

LAGTENNISEN BETØD MEST

Når vi snakker om hva i karrieren som har betydd mest, blir Jan Frode litt mer vag.

"Her er jeg litt splitta. Hvorvidt det er når jeg spilte best tennis eller hva som ga meg mest tilfredsstillelse.
Jeg har alltid likt lagspill. Dette gjorde at jeg prioriterte og spilte samtlige Davis Cup-kamper i 10 sammenhengede år. Hvorvidt dette var klokt eller ikke er en annen sak. Men å spille på lag var det morsomste og det å spille for landet sitt, å være en del av noe større enn seg selv, betød mer for meg enn noen eventuelle poeng og rankingplasser".
I Davis Cup står han med imponerende 30 seire og 22 tap. "For meg var det morsommere å lykkes som et lag enn når jeg vant individuelt".

Og det skulle bli mer lagspill for Jan Frode. Som 40-åring ble han spurt om å spille bundesliga-tennis i Frankfurt. Og her kommer vi nærmere hva han tenker om norsk tennis i dag...

"I OTK har vi 900 medlemmer og tilsammen 9 lag. I Frankfurt hadde vi 750 medlemmer og 42 lag. Dette kan kanskje være til ettertanke for hvor vi har fokuset i norsk tennis - til ettertanke for hva som skaper miljø både i klubben og mellom spillerne". 

SATS PÅ ANLEGGS- OG KLUBBUTVIKLING

I dag er Hamargutten investeringsdirektør på sjette året i Ferncliff. Han jobber i finans, som mange innen tennisen gjør. Han har sittet over 5 år i styret til OTK - hvor hallprosjektet har vært hovedtemaet. Den nye hallen har vært og er en tidkrevende tålmodighetsprøve. "Hallen kommer, det er vi trygge på. Spørsmålet er når. Vi håper på byggestart neste år..." sier han.

Med full jobb, styreverv og familie med 2 barn på hhv 7 og 13 år handler mye om å ha tid - eller snarere å ikke ha tid. "I tennismiljøet blir det mest gjengen i OTK jeg omgåes. Haakon (Berg), Reidar (Nilsen), Jan Chr (Opsahl)... Også snakker jeg endel med Christian (Ruud) og Pelle (Fridell)". 

"Dugnad betyr skillsmisse" sier han, mens han feier banen... 

Om han skulle overføre erfaringer og tanker til Norge i dag er hans budskap krystallklart: Sats på anleggs- og klubbutvikling.

"Heming er veien å gå - de har fått det til! Vi skulle hatt 10 Heming-anlegg bare i Oslo-regionen. For det er helt nødvendig å ha et anlegg - med Espresso House og stort fitness senter. Det er overordnet viktig at forbundet jobber skikkelig med dette; anleggs- og klubbutvikling. Og anleggene må finansieres gjennom et privat og offentlig samarbeid.
Vi i tennisen må bli mye flinkere til å jobbe opp mot det politiske og offentlige Norge. Ikke bare henvende oss hver gang vi ønsker godkjenning av prosjektene våre. Det er viktig at politikerne får vite mer om alt som skjer i norsk tennis". Jan Frode blir intens når vi snakker om anleggs- og klubbutvikling.

"Å utvikle gode enkeltspillere er viktig nok og her tror jeg ProCourt gjør en god jobb. Jeg håper at de lykkes og at forbundet fokuserer på utbredelse, klubbutvikling, fasiliteter og miljø".

Vi kommer selvfølgelig ikke utenom Christian og Casper... "Jeg er virkelig imponert over hvordan Christian har staket ut kursen for Casper. Langsiktigheten i opplegget. Christian vet at det er en årelang ferd de har lagt ut på og at det må bygges kloss for kloss. Det finnes ingen snarveier. Jeg sto sammen med Christian, da Casper vant NM-finalen og ble tidenes yngste Norgesmester. De fleste foreldre ville vært i fyr og flamme, mens Christian nøkternt sa "Jeg synes forehanden hans har blitt bedre".

Jan Frode fortsetter... "Det kan virke som en del foreldre ikke helt skjønner hvor mye som kreves for å hevde seg internasjonalt. Å komme fra Norge betyr at man konkurrerer mot forbund med budsjetter på 200-300 millioner kroner. Og en del foreldre glemmer nok at det handler om barn - ikke små voksne. Spillerne må kunne slappe av og ha det gøy. Får man ikke til dette er man garantert at man ikke lykkes i det lange løpet".

TILBAKE I FROGNERPARKEN

Finance Cup 2018, på linje med Roland Garros, er over. Tilbake i Frognerparken er Jan Frode Andersen og OTK. For OTK har spilt seg til finalen mot Stavanger. OTK har lenge holdt en lav profil i å satse på elitetennis. Det er således et paradoks at klubben som ikke satser på elitetennis har nådd finalen i NM Lag Elite. Og ikke bare nådde OTK finalen; de slo Stavanger 4-1.
Mens på Lagardere Racing Club, hvor Finance Cup ble spilt, ble det seier til Team USA med 9-4 over Europalaget.

Jan Chr. Opsahl og Jan Frode under NM Lag Elite 2018 

Tekst: Espen Hildrup 

 

 

Side bunn

Søkeresultater

Sidebunn